Villvetten

Det eneste sikre her i livet er at er man først blitt født,så må man dø også.Noen dør ung og noen dør gammel,noen for tidlig andre for sent.Hva man gjør med det livet man har fått tildelt er opp til hvert enkelt menneske,selv om det til tider hadde vært best om noen andre kunne bestemme hva som skulle gjøres med livet man hadde fått tildelt.

Utallige ganger har jeg prøvd å “gi” bort livet mitt,til utallige forskjellige mennesker.Men ingen vil ha det!Skal tro hvorfor?Hmm,joda selvfølgelig vet jeg det,men jeg må jo hvertfall få lovt til å late som jeg ikke vet det;)Det er bare det at det virker som “alle” andre lever et slikt liv jeg ønsker meg,og siden de allerede har et liv som er harmonisk og stabilt må det jo bare være moro for dem å kunne bytte til mitt,om de skulle begynne å kjede seg med deres eget liv.Men,nei den tankegangen er de slett ikke enig i med.Joda,jeg vet også at på sikt vil jeg også få et harmonisk og stabilt liv,men det tar så lang tid og nå er jeg lei av å vente.Jeg har mye jeg må få ordnet oppi på grunn av min tidligere livsstil og jeg har så mye jeg må få stablisert før jeg har det livet jeg ønsker å leve i.En og en ting må taes av gangen for å få gjort noe i det hele tatt,ellers ender det opp med at ikke noe blir gjort i det hele tatt.Men det å gjøre en og en ting av gangen,og ikke alt på en gang er ikke noe jeg mestrer så godt,jeg vil gjøre alt på en gang og få orden på alt nå!Så fort som mulig skulle alt vært gjort og aller helst for lenge siden.

Jeg har funnet mange kreative løsninger på det å få gjort alt på en gang og ikke en og ting av gangen,men problemet med kreative løsninger er at de som regel ikke lar seg gjennomføre,selv om det er innmari smarte løsninger.Jeg har funnet ut det at jeg vil bruke minst like lang tid på å få utført de kreative løsningene mine,som det vil ta meg å ta tiden til hjelp og ordne oppi en og en ting av gangen.For det utstyret jeg trenger til å få gjennomført mine utrolig smarte og kreative løsninger finnes ikke,så altså må jeg først finne opp utstyret,lage det,prøve det ut og få det til å fungere,for så å ta pantent på det.Noe som altså vil ta lang tid og mye arbeid å få gjort,men sett på en annen side om jeg skulle få dette utstyret til å fungere ville jeg blitt rik og gjort livet til mange andre mennesker mye enklere.Men for tiden,velger jeg å ta i bruk de mer realstiske løsningene mine og ta en og ting av gangen.Men skulle jeg noen gang bli arbeids ledig,da skal jeg sette i gang med å finne opp og lage det utstyret jeg trenger til å få gjennomført mine kreative og utrolig smarte løsninger!;)

Og hva er det som i dag får meg til å sitte her å tenke disse tankene?Jo,det er de jobb relaterte oppgavene,som enda ikke er levert.Men det er faktisk bare fin pussen som gjenstår på de nå,vel jeg skulle gjerne pusset enda lenger på dem,men har insett at om jeg skal få levert de inn før jeg er ferdig på denne læreplassen og skal over på et nytt sted,så må jeg lever de inn selv om jeg ikke er 100% fornøyd.Jeg har jo hele livet mitt foran meg,så den aller siste fin pussen for jeg ta med tiden,for på mandag da leverer jeg inn oppgavene uansett om de er ferdig eller ikke.Og dette på grunn av Storm kommer hjem på tirsdag og da skal tiden brukes med han:D

Alt kommer til sin ende,og det går mot lysere tider i livet mitt,og jeg ser lyset i andre enden av tunnelen,så nå håper jeg bare på at det ikke er fra motgående tog!;)

Men enda er ikke oppgavene levert:(

Alt annet er blitt prioritert,og når jeg da bort prioritere noe,setter jeg med ned med oppgavene,og har alt klart i hode om hvordan det skal skrives.Men når jeg endelig har fått på pcen og funnet frem oppgaven,så er alt jeg hadde så klart inne i hode,VEKKE!Og ikke et ord blir skrevet,det hele ender med at jeg sitter der og føler meg komplett inkompentent.Etter en stund innser jeg at jeg bare må legge vekk oppgaven og slå av pcen.Men når oppgaven er lagt bort,og pcen slått av,så BANG!,da er alt jeg burde skrevet tilbake også er det på igjen med pcen,og samme prosedyre som sist blir gjentatt.Etter en uke tid med gjentakelse av samme prosedyre,har jeg insett at jeg faktisk må la oppgavene ligge,og bare håpe på at jeg for gjort dem i løpet av et par ukers tid.

Jaja,alt her i verden kan jo heller ikke gjøres samtidig,så jeg får heller få gjort noen av de andre “veldig viktige” tingene jeg har bort prioritert for å få tid til oppgaven.Og har jeg ikke noe annet å gjøre skal jeg alltids finne noe å få gjort.

Nå jeg får beskjed om at jeg har fått til delt en arbeids oppgave,som gjerne inneholder en utfordring også.Tar jeg villig imot den og lover å få den utført,men om jeg ikke samtidig blir gitt en tidsfrist da kan det ta sin tid.Og blir jeg gitt en tidsfrist,så får jeg alltid så mye mer “viktige” ting å gjøre at det er så vidt jeg får utført oppgaven før fristen er ute.Dagen før fristen er ute sitter jeg alltid å sliter meg i håret,forteller alle at dette rekker jeg absolute ikke innen fristen,selv om jeg vet hva som skal gjøres og uansett hvor enkelt det er å få gjort og uansett hvor kort tid jeg egentlig bruker på å få utført arbeidsgaven om jeg bare setter i gang med å begynne.Uansett når,hvor og hva oppgaven skal inneholde,så gjentar den samme prosedyren seg hver gang det er noe jeg skal få gjort innefor en tidsfrist.Men som tidligere nevnt så får jeg heller ikke gjort det om jeg ikke har en tidsfrist å forholde meg til.

Så hva er det nå som skulle vært gjort?Siden jeg er høyt og lavt,rydder,støvsuger,vasker gulv og tørker støv på alle mulige steder støv kan legge seg,vasker klær og bretter dem pent sammen,sorterer ting og pakker flyttelass,tar oppvasken med et smil,likså går jeg tur med bosspannene(dra dem dit bossbilen kommer for å tømme dem),til om med det å tømme kattedoen er en fornøyelse(noe som vanligvis fører til en serie med brekkninger og jeg er alltid i nærheten av å spy), samler,sorterer,og setter alt av papirer inni perm etter dato og ut ifra hvem de er fra og hva de gjelder,kopierer og sender deretter flere av dem til kreditorer som for lenge siden har bedt om dem,i tilegg har jeg skrevet utallige lister over hva,som må gjøres når og hvor,hvem som må kontaktes og hvorfor,ting som må repareres eller gjøres ferdig,innkjøp som skal gjøres når og hvor,ting som skal fortelles Storm,jeg har til om med laget et budsjett over hvordan trygden min skal brukes,når den en gang kommer,også listen over hvem som skal få julegaver er klar og kanskje noen av gavene allerede er bestilt,i tillegg har jeg handlet for første gang på internett,og sist,men ikke minst så her jeg brukt mye tid på bloggen min,for det har aldri vært så viktig som akkurat nå å holde den oppdatert og redigert.

Og hva er det som er grunnen til at de tidligere nevnte tingene må gjøres nå?Jo,jeg har flere arbeidsrealterte oppgaver som MÅ leveres i MORGEN.Den ene skulle faktisk vært levert inn for en måned siden,men siden hun som skulle ha den var på ferie,tenkte jeg å bruke litt ekstra tid på å få den gjort på ordentligvis og mye mer grundig enn hva hun har bedt om.Og plutselig var to-tre uker godt,for har jeg først fått en god ide,så skal den gjennomføres til punkt og prikke,jeg er til de grader perfeksjonist når det gjelder ting andre har bedt meg om å gjøre.

Jeg begynner nå å kjenne på at jeg virkelig burde gå i gang med disse arbeidrelaterte oppgavene,men enda er ikke tiden knapp nok til at jeg faktisk greier sette meg ned å få dem unnagjort.Og dessuten har jeg flere “veldig viktige” ting å få gjort før jeg kan ta fatt på de “mindre viktige” arbeidrelaterte oppgavene.

Mitt store spørsmål nå er:-Hvorfor i all verden er det sånn at jeg alltid gjør stikk motsatt av hva jeg burde gjøre?Jeg tar fatt på de minst viktige tingene først som er uten tidsfrist,og som ikke har blitt gjort på lenge,enda så lang tid jeg har hatt på å få dem gjort,også tar jeg fatt på det mest viktige og med en tidsfrist å holde,men sitter igjen med knappest mulig tid til dem.Selv om jeg så mange ganger har gjort akkurat det samme,sitter jeg fortsatt uten et svar på hvorfor tingene blir gjort i motsatt rekkefølge av hva de burde bli gjort.Er det noen som kan gi meg en forklaring på dette,så setter jeg pris på å få vite det:)

Mye godt har det også kommet ut av dette å gjøre ting motsatt av hvordan de burde bli gjort:-Jeg har fått gjort mye,som jeg lenge har tenkt på å gjøre og jeg har funnet ut at jeg jobber best under tidspress:D

- Ta ting som de kommer og løse de,som det går.

- Ta det rolig,og tenke bare for i dag.

- Rydde oppi rot,ved å ta en og en ting av gangen.

- Vite at en er for mye,og selv tusen er ikke nok.

- Innse at man ikke kan kontrollere sine omgivelser.

- Innse at selv om en ting ikke blir gjort på den måten man selv har funnet ut er best,så kan det likevel være riktig.

- Ha tillit til et annet menneske,og/eller en høyere makt.

- Gi slipp på sine egne problemer og ha troen om at det ordner seg.

- Ta tiden til hjelp,selv om man skulle ønske at alt ble ordnet med en gang,og aller helst i går.

- Akseptere seg selv,og innse at man er den man er og ikke prøve å være den man skulle ønske at man var.

- Se sine egne begrensninger,og sette grenser i forhold til seg selv deretter.

- Si sin egen mening selv om den ikke er den samme som andres.

- Sette prinsipper foran personligheter.

- Leve akkurat her og nå,ikke i går og ikke i morgen,heller ikke se på det som har vært og heller ikke det som kan komme.

- Vite at man kan ikke endre på det som er omme,men derimot rette på det som kan komme.

- Ta i bruk alle de metoder man kjenner til for å kunne få det bedre med seg selv og andre,selv om noen måtte mene at det ikke er utført i tråd med hva de mener som en best mulig løsning.

- Ta i mot en hånd som strekkes ut for å hjelpe deg.

- Innse at noen ganger her i livet,så kan man ikke greie det alene.

- Vite at man kan ikke putte to sinnsyke mennesker i et hus,og forvente at det skal går bra.

- Vite at ærlighet varer lengst.

- Vite at må innse sannheten,selv om den kan være hard.

- Vite at penger løser ikke alt,men det hjelper på.

- Vite at livet er en dans på roser,men man må huske på tornene som kan finnes på stilken.

- Vite at man er elsket for den man er,ikke for den man har vært eller ønsker å være.

- Vite at behovet er størst for å bli elsket,når man fortjener det minst.

- Vite at det koster å ta et oppgjør og si at alt er forbi,men gå om det koster så mye mer å bli.

- Vite at ensomhet er verst i tosomhet.

- Vite at man har det bedre alene,enn i dårlig selskap.

- Vite at om man mister håpet,så mister man alt.

Listen vil bli løpende oppdatert,og jeg setter stor pris på andres ideer om hva som kan gjøre livet lettere.