Veien videre,går jeg alene.
Det koster å ta et oppgjør,og si at alt er forbi,men gå om du vet at det koster så mye mer å bli.
Storm.
I det jeg sluttet å letet etter en gutt,og innsett at jeg kom til å ende opp som en bitter,gammel og ensom dame,funnet død halvt oppspist av eventuelle kjæledyr.Var jeg tilfeldigsvis ute å tok en øl,og jeg satt ved et bord der flere tydeligvis var ute på sjekker’n.I min da værende mangel på intresse for det motsatte kjønn,satt jeg og tenkte at det var bare befriende at jeg aldri mer skulle gjennom samme stresset som sjekking medfører seg og at jeg faktisk på min neste bytur kunne være iført joggedress og slipperser.
En øl ble til flere og sjekking,stresset og lyd nivået ble stadig høyere.Da ble tid for en ny runde gikk en av guttene ved bordet for å kjøpe,og med seg tilbake hadde han med seg en kompis.Heretter vil jeg kalle denne kompisen for Storm,for han har virkelig satt i sving føleser som jeg aldri før har følt.
I det jeg ble introdusert for Storm,var det noe som fenget meg med han og akkurat samtidig var det som om at jeg fant den siste biten i et puslespill jeg lenge hadde holdt på med.I om med at andre var tydelig opptatt i samtaler allerede,ble det til at jeg og Storm ble sittende å prate.
Videre gikk ferden til neste utested og jeg var svært påpasselig med at Storm overhode ikke skulle gå noen steder,men være med videre slik at jeg også hadde hyggelig selskap.Da det led mot natt og de jeg opprinnelig var ute med ville dra hjem,var jeg særdeles lite innstilt på å gå hjem for jeg ville være med Storm.I tilegg hadde jeg jo mer igjen å drikke opp,og brukte dette som hoved argument for at jeg absolute ikke skulle at taxi sammen med de hjem over og at jeg heller ville gå hjem selv senere.Da det i andres øyne var helt utenklig at jeg skulle vandre rundt i byen alene natterstid,fikk jeg klar beskjed om at jeg hadde med å ta en taxi hjem og at de hadde gitt Storm beskjed om at det var hans ansvar å se til at jeg gjorde som avtalt.
Storm var sitt ansvar bevisst,så da vi var ferdig å drikke,gikk han til innkjøp av mat til meg,fikk meg til å ta taxi hjem og han følgte meg til om med inn og ble der gjennom natten for å se til at jeg sov trygt og godt;)
I to dager regjerte Storm tankene mine,og på den tiden hadde jeg prøvd å finne hans telefon nummer på mange forskjellige vis.I tillegg var jeg inne på tanken om å sende ut en etterlysning på han,gå fra dør til dør og lete etter han,samt ringe til alle ved sammen navn for å se om jeg på den måten fant han.Da jeg til slutt innså at dette tungvinte måter å få opprettet kontakten med han igjen,bet jeg i det sure eple og spurte min tidligere nevnte kompis om telefon nummeret til Storm.
Da jeg endelig var i besittelse av Storms telefon nummer,tok jeg og sendte han en melding.Ikke lenger etterpå var fikk jeg svar og vi avtaltes å møtes,selv om det ikke var på den tiden folk flest gikk ut for å møtes.Jeg brydde meg slett ikke om hva klokken var,så lenge jeg fikk tilbragt tid med Storm og håpet var jo selvfølgelig å lære han enda bedre å kjenne.
Samtalene var lange og gode,Storm kunne blandt annet fortelle at han jobbet i Nordsjøen og faktisk skulle reise to dager senere.Da kunne jeg kjenne gleden over at jeg hadde turd å sende han den ene meldingen slik at jeg fikk litt tid med han før han skulle være borte i to uker.
Storm lovet å ringe meg,mens han var på jobb og det gjorde han.De to ukene gikk relativt fort,men tankene mine var stadig hos Storm så både pust,puls og hjerte slag økte for hver gang telefonen min ga lyd i fra seg i håp om at denne gangen måtte det jo være han.Storm hadde fortalt meg at kun skulle være få dager i byen etter han var kommet hjem før han måtte reise videre.Det var nemlig et hus som måtte males,på andre siden av landet:’(Men en liten stund fikk vi sammen,før han måtte reise videre.
Storm reiste med lovnaden om at han skulle ringe,det gjorde han og meldinger oss i mellom ble det også sendt.Vi holdt kontaken gjennom den tiden han var borte og da han spurte om vi kunne treffes igjen,var det langt i fra nei i min munn.Da det nærmet seg tiden for at Storm igjen skulle reise på jobb,tok jeg mot til meg og spurte om når han var tilbake i byen.Det begynte nemlig å gjøre vondt å ikke vite sikkert når jeg skulle få se han igjen.Heldigvis hadde Storm satt av noen dager i byen før han skulle reise på jobb igjen.
Storm og jeg har hatt noen deilige dager sammen nå,og det er ikke mange timer siden han gikk.Han måtte det for han reiser på jobb i morgen:’(Jeg har ikke kjent Storm lenge,men likevel føles han så mye mer kjent enn hva tiden vi har visst om hverandre tilsier at jeg jeg skal kjenne han.Og aldri har jeg trodd mer på en gutts ord om at jeg er god nok slik jeg er,og aldri har jeg vært mer takknemlig for en gutts nærhet enn den han har gitt meg,og aldri har jeg vært så glad for at jeg tok det første steget til kontakt igjen etter en fuktig natt på byen,og aldri har jeg vært mer villig til å endre på min karkter feil enn det jeg er for han,og aldri har det gledet meg mer å bli bortbrelt i hverdagen enn det han gjør for meg,og aldri har jeg vært forelsket på den måten jeg nå er i han på,og aldri har en gutt vært så mye i tankene mine,som det Storm har vært siden første gang jeg traff han,og aldri har jeg etter så kort tid hatt denne enorme trangen til å si:-Glad i deg!
Og aldri har det vært så vondt å si hade,la noen gå og vite at det er to uker hvertfall til vi møtes igjen,selv om jeg vet at han kommer tilbake.
