Villvetten

Atter en gang har depressjon tatt overhånd,og her sitter jeg alene uten krefter til å si at nå trenger jeg noen her med meg,som kan holde rundt meg,gi meg trøst og si at alt vil bli bedre.Jeg vet at det er flere der ute,som ville vært her med meg om jeg bare hadde sagt noe.Men i dag er dagen for at det kun er en person som kunne gjort tingene bedre,Storm.Han hadde holdt rundt meg,trøstet meg og på alle mulige måter skjemt meg bort.Men istede for å si at jeg trenger han,gjør jeg det stikk motsatte å prøver hardt å skyve han vekk fra meg,samtidig som jeg for alt i verden vil at han skal ta del i livet mitt.Og kanskje jeg uheldigvis har lykkes med det også nå,ikke vet jeg for spørsmålet er enda ikke stilt.

Alene sitter jeg her,med tankene om at jeg ikke er verdt noe eller noen,spesielt ikke Storm og den omtanken han viser meg heller ikke den nærhet og kjærlighet han prøver å gi meg.I dag er den dagen der jeg føler at jeg burde leve i evig pinelse,bli tråkket på av alle andre og de skulle samtidig fortalt meg hvilket dårlig menneske jeg er,og at jeg ikke fortjener noe som helst godt her i livet,for i dag er dagen ikke god.

Ting jeg har vært utsatt for og gjort i fortiden min,vender stadig tilbake i tankene mine og jeg driver å tråkker meg selv ned i dritten for dette.Vonde tanker og følelser er det som til stadighet dukker opp.Og selvfølelsen min blir deretter dårlig,aldri har jeg følt meg så slem,skitten,ekkel,stygg og tjukk som i dag,selv om jeg har dusjet og skiftet klær flere ganger i dag,og vekten går ned over.Hvilket jeg burde jublet over,men nei ikke i dag.I dag skal alt det negative jeg har vært utsatt for og gjort i fortiden min trekkes frem og føles på.

Allerede som barn hadde jeg utviklet en stygg og destruktiv tankegang,på de dårlige dagene hadde jeg så mye lettere for å finne andres feil og påpeke dem,og jeg sa klart i fra om de feil jeg mente andre hadde,og om ikke alle gjorde som jeg forventet eller hadde planlagt i mitt eget hode,ble jeg unaturlig sint,jeg skrek skjelsord,slo og sparket om nødvendig for å vise min misnøye med at andre mennesker rundt meg ikke gjorde som jeg forventet eller hadde planlagt uten å ha informert dem først.Jeg hadde også store problemer med å innse at jeg også hadde feil og mangler,selv om de fleste fortalte meg at også jeg hadde mange store feil og mangler.Nei da,fant jeg bare enda flere og større feil og mangler ved dem,noe jeg sa klart i fra om og som igjen førte til mange krangler og mye uhygge rundt meg.For å si det sånn jeg var den minst likte personen på hele skolen og til om med i barnehagen.

Heldigvis har jeg blitt eldre,og har fått jobbet mye med sinne mestring og fått evnen til å innse at også jeg har mange feil og mangler noe av det kan jeg ikke legge skylden på andre for,mens noe vet jeg med sikkerhet at andre har påført meg.Jeg har også gått mange runder med meg selv for å innse og forstå at jeg ikke kan kontrollere mine omgivelser,men dette har tatt tid.Jeg har også innsett at jeg til tider har behandlet andre mennesker på en direkte slem og ond måte,dette er noe jeg den dag i dag jeg sliter med skyld for.På mange måter fungerer jeg bedre i dag enn hva jeg gjorde i barnehagen og på skolen,og nå har jeg faktisk mennesker rundt meg som setter pris på meg,bryr seg om meg og viser det.

I barndommen min,var det lite nærhet og kjærlighet å få fra foreldrene mine,få klemmer,klapp og kyss på kinnet ble gitt.Det var en konstant uro i huset vårt,pappa var alkoholiker og mamma valgte for det meste å ta seg av han i stede for meg.Den nærhet jeg ble gitt av andre voksene mennesker er av en slik karkater at jeg ikke burde fått den i det hele tatt.Den dag i dag sliter jeg til tider fortsatt med å kunne gi og få nærhet,klemmer og kyss på kinnet,for det er ikke alltid at det  har blitt gitt meg på en god måte.

Helt siden jeg var fem år gammel har jeg så og si stått på mine egne ben,og da min bror plutselig kom til verden prøvde jeg på best mulig måte å gi han alt jeg ikke hadde fått av nærhet og kjærlighet,i tillegg prøvde jeg på best mulig måte å skjerme han for det verste bråket og uroen hjemme.

Som tretten åring var jeg så psykisk sliten av alt bråket og uroen hjemme,at jeg valgte å flytte hjemme fra,inn til min da værende kjæreste,som hadde eget hus og jobb,han var mye borte på grunn av jobben og jeg kunne da ha huset hans alene og behandle det som mitt eget.Det var også hoved grunnen til at jeg valgte å flytte inn hos han,for egentlig trivdes jeg langt i fra i hans selskap.Det var også i den tiden jeg innledet et mange års rusmisbruk.Til tross for at han var i fast arbeid,og var noen år eldre enn meg var det jeg som for det meste skaffet mat i kjøleskapet og penger til stoff.Lønningen hans varte nemlig bare i noen få dager,for en økonomisk sans hadde han ikke og da han fikk lønnig lekte han rik mann.

Også i de siste årene da rusmisbruket mitt var fremtredene,og jeg hadde kjæreste med fast inntekt og som var noen år eldre enn meg,var det jeg som for det meste jeg sto for betaling av husleie,mat i kjøleskapet og penger til stoff.Og ikke nok med det skulle noen,hvem enn det måtte være komme på besøk,delte jeg også villig med dem alt jeg måtte ha som var mulig å dele.Selv om de jeg delte med,ikke delte tilbake til meg på,med samme måten som jeg først hadde delt med dem.Dette førte til at jeg den dag i har en gjeld som for meg i øyeblikket virker umulig å håndtere.

At det jeg som for det meste har forsørget andre,og sjelden blitt forsørget selv,gjør til at jeg i dag sliter med å ta i mot penger og hjelp fra andre mennesker.Ekstra vanskelig blir det når det dukker opp en person i livet mitt som kjøper dyre gaver til meg,mat og i tillegg lager den til meg og deretter servere dessert til maten,som kjøper røyk til meg og som fyller opp kontant kortet mitt ved behov.Og i tillegg oppvarter denne personen meg på best mulig måte,gir meg omtanke og gode råd,gir meg en slike type kjærlighet som ingen andre før har gjort.Vit at jeg setter utrolig stor pris på dette!

Dette er noen av de tingene som har ført til at jeg i dag sitter her å føler meg så totalt hjelpesløs,ubrukelig,ikke verdt noe eller noen,skitten,ekkel og tjukk.Men mest av alt sitter jeg her og føler på frykten for at mine dårlige dager kan føre til at andre får det dårlig med seg selv og kan føle seg avist og ubrukelig.

Storm:-Du skal vite det at du har en utrolig positiv innvirkning på meg og at forutenom min sønn er du det beste som har skjedd meg.I tilegg skal du vite at jeg setter utrolig stor pris på hver minste lille ting du gjør for meg,selv om jeg er lite flink til å vise det.Jeg trenger også at du elsker meg mest,når jeg føler at jeg fortjener det minst,for da trenger jeg det mest.