Storm.
I det jeg sluttet å letet etter en gutt,og innsett at jeg kom til å ende opp som en bitter,gammel og ensom dame,funnet død halvt oppspist av eventuelle kjæledyr.Var jeg tilfeldigsvis ute å tok en øl,og jeg satt ved et bord der flere tydeligvis var ute på sjekker’n.I min da værende mangel på intresse for det motsatte kjønn,satt jeg og tenkte at det var bare befriende at jeg aldri mer skulle gjennom samme stresset som sjekking medfører seg og at jeg faktisk på min neste bytur kunne være iført joggedress og slipperser.
En øl ble til flere og sjekking,stresset og lyd nivået ble stadig høyere.Da ble tid for en ny runde gikk en av guttene ved bordet for å kjøpe,og med seg tilbake hadde han med seg en kompis.Heretter vil jeg kalle denne kompisen for Storm,for han har virkelig satt i sving føleser som jeg aldri før har følt.
I det jeg ble introdusert for Storm,var det noe som fenget meg med han og akkurat samtidig var det som om at jeg fant den siste biten i et puslespill jeg lenge hadde holdt på med.I om med at andre var tydelig opptatt i samtaler allerede,ble det til at jeg og Storm ble sittende å prate.
Videre gikk ferden til neste utested og jeg var svært påpasselig med at Storm overhode ikke skulle gå noen steder,men være med videre slik at jeg også hadde hyggelig selskap.Da det led mot natt og de jeg opprinnelig var ute med ville dra hjem,var jeg særdeles lite innstilt på å gå hjem for jeg ville være med Storm.I tilegg hadde jeg jo mer igjen å drikke opp,og brukte dette som hoved argument for at jeg absolute ikke skulle at taxi sammen med de hjem over og at jeg heller ville gå hjem selv senere.Da det i andres øyne var helt utenklig at jeg skulle vandre rundt i byen alene natterstid,fikk jeg klar beskjed om at jeg hadde med å ta en taxi hjem og at de hadde gitt Storm beskjed om at det var hans ansvar å se til at jeg gjorde som avtalt.
Storm var sitt ansvar bevisst,så da vi var ferdig å drikke,gikk han til innkjøp av mat til meg,fikk meg til å ta taxi hjem og han følgte meg til om med inn og ble der gjennom natten for å se til at jeg sov trygt og godt;)
I to dager regjerte Storm tankene mine,og på den tiden hadde jeg prøvd å finne hans telefon nummer på mange forskjellige vis.I tillegg var jeg inne på tanken om å sende ut en etterlysning på han,gå fra dør til dør og lete etter han,samt ringe til alle ved sammen navn for å se om jeg på den måten fant han.Da jeg til slutt innså at dette tungvinte måter å få opprettet kontakten med han igjen,bet jeg i det sure eple og spurte min tidligere nevnte kompis om telefon nummeret til Storm.
Da jeg endelig var i besittelse av Storms telefon nummer,tok jeg og sendte han en melding.Ikke lenger etterpå var fikk jeg svar og vi avtaltes å møtes,selv om det ikke var på den tiden folk flest gikk ut for å møtes.Jeg brydde meg slett ikke om hva klokken var,så lenge jeg fikk tilbragt tid med Storm og håpet var jo selvfølgelig å lære han enda bedre å kjenne.
Samtalene var lange og gode,Storm kunne blandt annet fortelle at han jobbet i Nordsjøen og faktisk skulle reise to dager senere.Da kunne jeg kjenne gleden over at jeg hadde turd å sende han den ene meldingen slik at jeg fikk litt tid med han før han skulle være borte i to uker.
Storm lovet å ringe meg,mens han var på jobb og det gjorde han.De to ukene gikk relativt fort,men tankene mine var stadig hos Storm så både pust,puls og hjerte slag økte for hver gang telefonen min ga lyd i fra seg i håp om at denne gangen måtte det jo være han.Storm hadde fortalt meg at kun skulle være få dager i byen etter han var kommet hjem før han måtte reise videre.Det var nemlig et hus som måtte males,på andre siden av landet:’(Men en liten stund fikk vi sammen,før han måtte reise videre.
Storm reiste med lovnaden om at han skulle ringe,det gjorde han og meldinger oss i mellom ble det også sendt.Vi holdt kontaken gjennom den tiden han var borte og da han spurte om vi kunne treffes igjen,var det langt i fra nei i min munn.Da det nærmet seg tiden for at Storm igjen skulle reise på jobb,tok jeg mot til meg og spurte om når han var tilbake i byen.Det begynte nemlig å gjøre vondt å ikke vite sikkert når jeg skulle få se han igjen.Heldigvis hadde Storm satt av noen dager i byen før han skulle reise på jobb igjen.
Storm og jeg har hatt noen deilige dager sammen nå,og det er ikke mange timer siden han gikk.Han måtte det for han reiser på jobb i morgen:’(Jeg har ikke kjent Storm lenge,men likevel føles han så mye mer kjent enn hva tiden vi har visst om hverandre tilsier at jeg jeg skal kjenne han.Og aldri har jeg trodd mer på en gutts ord om at jeg er god nok slik jeg er,og aldri har jeg vært mer takknemlig for en gutts nærhet enn den han har gitt meg,og aldri har jeg vært så glad for at jeg tok det første steget til kontakt igjen etter en fuktig natt på byen,og aldri har jeg vært mer villig til å endre på min karkter feil enn det jeg er for han,og aldri har det gledet meg mer å bli bortbrelt i hverdagen enn det han gjør for meg,og aldri har jeg vært forelsket på den måten jeg nå er i han på,og aldri har en gutt vært så mye i tankene mine,som det Storm har vært siden første gang jeg traff han,og aldri har jeg etter så kort tid hatt denne enorme trangen til å si:-Glad i deg!
Og aldri har det vært så vondt å si hade,la noen gå og vite at det er to uker hvertfall til vi møtes igjen,selv om jeg vet at han kommer tilbake.
Hva jeg kan og ikke kan,hva jeg er flink til og hva jeg kan bli flinkere til.
Her kommer en liste over hva jeg kan og ikke kan,eller kanskje jeg kan si en liste over hva jeg er flink til og mindre flink til.Listen vil bli løpende oppdatert og endret.
Husk!:
- Ingenting er umulig,det umulige tar bare litt lenger tid.
Jeg kan og er flink til:
- Lese.
- Skrive,med tanke på rettskriving,men jeg kan jo allltids bli bedre.
- Blogge,men jeg har mye igjen å lære.Min hjelpende hånd,hjerne og inspirator er i dette tilfelle,villkatta.Det skal også sies at hun til alle døgnets tider tar telefonen,når jeg fortvilt og forvirret ringer å forteller at jeg bare må skrive litt på blogget min og jeg må gjøre det akkurat “nå” og derfor lurer jeg på,hva den enn måtte være.Hun besvarer da alle mine fortvilte spørsmål.
- Regne,om det ikke blir så altfor komplisert og store utregninger med en blanding av diverse matematiske formler.
- Kjøre bil,har lappen hvertfall.
- Håndtere mennesker i alle slags livssituasjoner, og barn,jeg har et selv,og dyr,jeg passer en katt nå.
- Ødlegge ting på uforklarlig vis,ikke alltid ansett som en positiv ting.
- Bruke unødvendig lang tid på enkelte ting,ubevisst!:OIkke alltid ansett,som en positiv ting med andres øyne.
- Vaske hus,klær og støv.
- Rydde.
- Skifte sengetøy.
- Innrede hus,leiligheter, og rom.
- Lytte og snakke,snakke for meg er en av de tingene jeg er dyktigst til.Og jeg gjør det masse og helst hele tiden.
- Organisere andres menneskers liv og få de til å utføre de ting,som de har satt seg som mål å få gjort.
- Drømme og legge planer,som ikke alltid er logisk for andre mennesker.Og ikke alltid er andre mennesker informert om at de er med i drømmene og planene mine.
- Jobbe under press.
- Strikke,hekle,sy og ta en ting å lage noe annet ut av det.
- Shoppe,her kan det også nevnes å bruke unødvendig mye penger på ting jeg bare “må” ha,men som jeg fint kan overleve uten.Svært sjeldent ansett som en positiv ting.
- Lage mat, selv om jeg ikke er noen kokk,så er det hvert fall ingen som har blitt forgiftet eller dødd av det jeg har laget og servert.
- Vite hva som skjer,før det har skjedd.
- Stole på instinktene mine.
- Spå i tarot kort.
- Lære nye ting,som jeg ikke har kunnet eller som jeg ikke har vært så flink til før.
- Få ting til å matche,her under klære,tilbehør og sko.
- Hjelpe andre å ta avgjørelser,er jeg blitt fortalt og takket for.
- Gi gode og støttende råd,sies det.
- Rulle røyk.
- Mixe varierte og fine musikk cder,etter andres mening.
- Jeg kan gjøre meg forstått,og forstår godt engelsk.
Jeg kan ikke,og er mindre flink til å:
- Organiser mitt eget liv og økonomi og heller ikke alltid ta fatt på de mål jeg har satt meg og nå de innefor den tidsfrist jeg har satt meg.
- Bevare ro og orden når det er noe,som skulle ha vært gjort innefor en gitt tidsfrist.
- Ta egne og i enkelte tilfeller viktige avgjørelse for meg selv.
- Slappe av og stresse ned,selv om det ikke er stort jeg kan få gjort i situasjonen.
- Kjøpe undertøy i riktig størrelse.
- Kan ikke snakke andre språk enn norsk.
Jeg kan!
Nylig fikk jeg diagnosen adhd,og i det siste har jeg brukt mye tid på å tenke hva jeg kan og hva jeg kunne trenge litt hjelp til.På grunn av manglende økonomiske evner og prioteringer har jeg tilbragt mye tid hos foreldrene mine.Mamma har meninger om det meste og maser deretter om hva jeg kan og ikke kan,hva jeg burde gjøre og ikke gjøre.Det meste sies om og om igjen,og jeg går fort lei av maset hennes og de godt mente rådene hun gir meg.
En dag fikk jeg penger,og ferden gikk fort til nærmeste kjøpe senter.Der jeg kjøpte en masse “nødvendige” ting,blant annet sminke og undertøy.Hjemme igjen viste jeg stolt mamma de nye innkjøpene mine,deriblandt en rosa og romantisk bh.Derpå mamma utbryter:-Den der er nå altfor liten til deg!
- Næhæ,det er da den størrelsen jeg har brukt i lengre tider,og er du helt dum i hode?Jeg vet da i det minste hvilken størrelse jeg bruker i bher.
Mamma spør så om jeg har prøvd den.
- Næ,er ikke nødvendig det.Du må være virkelig dum i hode du,som ikke skjønner at jeg vet hvilken størrelse jeg bruker i bh og jeg anser derfor,som bortkastet tid å prøve den før jeg kjøper den.Dessuten er jeg alltid stresset i butikkene,for angsten om at jeg ikke skal ha tid til å kjøpe alt det “nødvendige” jeg bare må ha tar meg lett.
- Jaja,sier mamma visst du mener det så.Og trakk en grimase,som tilsier at hun hadde rett anngående størrelsen på bhen.
Da samtalen var over,gikk jeg i det stille for å prøve bhen.Og joda,mamma hadde faktisk rett,den passet meg ikke!Fy faen!,tenkte jeg.Mamma må ha krympet den med tankekraft i misunnelse over at jeg hadde en sånn fin bh.Stilt gikk jeg til mamma og sa:- Du hadde nok rett anngående den bhen.Men det er ingen krise,jeg har kvitteringen og skal likvel i morgen å hente en vennine ved kjøpesenteret,så da kan jeg bare bytte den.Mamma trekker da tidliger nevnte grimasen og sier:- Det var jo det jeg sa!
Neste dag gikk turen atter en gang tilbake til kjøpesenteret og butikken jeg hadde kjøpt bhen i.Stilt fortalte jeg at jeg skulle byttet denne,har dere noe i større størrelse?Ja,det skulle vi da ha,og butikk damen gikk for å finne noe i større størrelse.Hun viste meg noen bher,og jeg plukket ut den jeg likte best.For ingen av de,var direkte vakre.Etter å ha prøvd den,innså jeg med et at jeg nok aldri igjen ville ha tålmodoghet til å finne en annen passende bh,for ikke den heller passet.
Jeg fant fort ut at neste trengende klesplagg var en sommerkjole.Hastig gikk jeg ut i fra prøverommet,fant min vennine og sa:-Den heller passet ikke,og de har nok ingen andre som gjør det heller.Vær snill å hjelpe meg å finne en passende sommerkjole,det trenger jeg!Og det må skje fort,for vi har jo det egentlig travelt.Vi må jo rekke stranden,før solen går ned.
Tvilsomt såg min vennine på meg,og gikk i gang med å foreslå diverse kjoler.Næ,det var alltid noe som ikke var helt som jeg ville med kjolene.Jeg var i ferd med å miste tålmodigheten,og begynte å bli litt trist for jeg var inne på tanken at jeg aldri kom til å finne noe som helst som passet,hverken kjoler eller bher.Akkurat i siste sekund før jeg skulle si at jeg heller fikk gå tilbake en annen dag å finne noe å bytte bhen i,fikk jeg øye på noe grått inni mellom alle de andre fargene.Jeg gikk fort mot det gråe jeg såg,det skal være sagt at jeg ser litt dårlig,og oppdaget da jeg var nærme nok til å se hva det var,at for en gangs skyld var jeg heldig.Det var en fin sommer kjole i min størrelse!Jeg tok kjolen med meg og gikk hastig mot prøve rommet.Dro kjolen på meg og såg til at den passet.
Hastig gikk jeg til kassen og fikk ordnet med kvitteringene i kassen og kunne forlate butikken.Ute av butikken,fortalte jeg venninen min at jeg nå bare hadde en ting igjen å gjøre før vi kunne sette kursen mot stranden.Min vennines tålmodighet begynte nok å gå mot slutten,for hun ga meg et lettere oppgitt blikk og samtykket til at det var greit.Fort gikk vi avgårde mot neste butikk,for vi hadde jo det travelt.Måtte jo rekke stranden,før solen gikk ned.Inni mellom butikkene,unnskyldte jeg meg overfor min vennine at tingene tok tid og at jeg kunne jo gjort dette en annen dag,men nå var jeg jo likså godt her,så da måtte jeg bare få gjort det med en gang.
Endelig var vi kommet oss ut av kjøpesenteret og kunne virkelig sette kursen mot stranden og det til om med før solen gikk ned.Nå måtte jeg bare fylle bensin og innom foreldrene mine og hente frukt og drikke,som jeg før på dagen hadde bedt mamma lage klar slik at vi bare kunne hente den.På vei mot foreldrene mine og den berømte strande,ringet min store lille bror og ville så gjerne være med på stranden også.Min vennine og jeg ble enig om at dette var helt greit og at vi skulle nok få ordnet det slik at også han,kom seg til stranden.
Hjemme hos mine foreldre,skulle bare min vennine få på seg badetøy og jeg skulle bare få mamma til å skjere opp en melon vi hadde kjøpt.Da alt endelig var klart og vi skulle til å gå,kastet jeg et blikk på klokken og såg at det var bare tyve minutter til min bror kom hjem.Jeg spurte fint min veninne om ikke like godt skulle vente på min bror,siden vi eller for det meste jeg da,hadde brukt så lang tid på å komme oss til stranden.Joa,min vennine samtykket også til dette.Mens vi ventet på min bror drakk vi kaffe og røykte,i tilegg til å prate med min mor om livets store og små mystireium.
Tiden gikk fort og plutselig stod min bror der.Jeg sa han måtte skynde seg å skifte for vi hadde det i grunn travelt og at vi nå bare ventet på han,måtte jo rekke stranden før solen gikk ned.Min bror var heldigvis i det medgjørlige hjørnet og han skyndtet seg som best han kunne.Så kastet vi oss i all hast i bilen og kjørte mot stranden,endelig.
Det skal være sagt at vi,altså jeg for det meste,min veninne stakkar,hang bare med på alt jeg bare måtte gjøre akkuratt da,brukte fire timer på å komme oss på stranden,noe etthvert annet menneske enn meg ville greid på en time,men Ja!,vi rakk det før solen gikk ned.
Takk,vennen!For tålmodigheten du har med meg.
