Veien videre,går jeg alene.
Det koster å ta et oppgjør,og si at alt er forbi,men gå om du vet at det koster så mye mer å bli.
Gnagsår.
Det er ikke bare trange og/eller nye sko som kan gi deg sår og smerter.Det er også alle de små og store tingene som man vet man burde gjort noe med,men som man likevel ikke gjør noe med.Under har jeg ramset opp akkurat det som faller meg inn for øyeblikket,som ligger på innsiden og trykker,og lager sår i sjelen min.
For å sitte her å skrive istede for å rydde og vaske leiligheten,som det på høy tid at det blir gjort.Men jeg plager da ingen andre med rotet og skitten min.
For ikke alltid dusje når det strengt tatt er nødvendig og jeg lukter vondt,men det er da ingen andre som plages av min kroppslukt.
For ikke alltid å pusse tenne før jeg sovner,men så er det da ingen andre som betaler tannlegen for meg.
For ikke alltid å gå i sengen å sove,når jeg vet at jeg uansett kommer til å sovne der jeg ligger.
For å bruke unødvendig mye penger på ting jeg har lyst på,men strengt tatt ikke trenger.Og når jeg virkelig trenger noe,så blir jeg lei meg for at jeg må bruke penger på det og ikke det jeg har mest lyst på som jeg strengt tatt ikke trenger.
For at jeg ikke greier styre min egen økonomi og behovet for å kompensere for dårlige stunder med å shoppe,så jeg ofte går rundt uten penger.
For at jeg bor i Storm’s leilighet uten å betale for hverken leie,strøm,tv eller internett.For at jeg også måtte låne penger av han for å kunne kjøpe mat og den slags.
For at jeg til tider trøste spiser,når ting blir tøffe å takle.For at jeg lot vekten gå rundt og kroppen forfalle før jeg begynte å trene.
For at jeg ikke alltid legger tingene på plass etter bruk med en gang,eller hiver søppelet med en gang i stede for å vente til jeg reiser meg.
For at jeg intar mer alkohol enn hva normalt er.
For at jeg ikke tar medisin min når jeg skal,og heller ikke alltid riktig mengde.For at jeg er syk og må gå på medisiner resten av livet og for at jeg til tider heller ønsker meg et handikap som syns enn det jeg har nå.
For at jeg heller døyver eller drar fra problemene istede for å face dem.
For å ha mange halv ferdig prosjekter på gang i stede for å fullføre de før jeg begynner på et nytt,der i blant innlegg på bloggen.
For at jeg lar meg stresse av andre mennesker,selv om de mener det godt.
For at jeg ikke alltid møter opp til avtaler,og heller ikke gir beskjed om at jeg ikke har mulighet til å komme.
For at jeg bruker dobbelt så lang tid som andre på de fleste ting jeg gjør.
For at jeg ikke lever etter mine egne begrensinger,og setter grenser der etter.
For at jeg til tider røyker inne selv om jeg vet at det ikke er lov.
For at jeg ikke holder kontaktet med mine venner.
For at jeg har et barn i fosterhjem,men likevel ønsker meg flere.
For å drømme og ønske meg mer enn hva jeg alt har,selv om jeg har det jeg trenger.
For å klage på andre,når jeg selv gjør det samme.For at andre ikke forstår,selv om jeg ikke forklarer.For at jeg til tider syns synd på meg selv,selv om andre har hatt det verre.
For at jeg er sjalu og ikke har tiltro til Storm.Selv om ham ikke vet hva godt han skal gjøre for meg,og likevel ser jeg til tider kun de negative side hans,selv om jeg har det bedre med enn uten han.
For at jeg til tider reagerer på ting som andre mener er helt unødvendig å reagere på i det hele tatt.
Alvene.
Dolphins.
Dolphins are incredibly playful and intelligent.They live in harmony with the planet and with each other.So let a dolphin remind you to worry less,play more and chill out!:)
Ingen forstår.
At øyne smilte,og munnen den lo,jo det var alt folk flest ville se,men gråten i hjerte var det ingen som forsto:’(
Fint å vite:
- Du og koalabjørnen har noe til felles, dere er begge ekstremt søte,og man må ta godt vare på dere, for dere er to raser verden ikke har råd til å miste.
Koalabjørn er nemlig det jeg har lyst til å tilbringe mitt neste liv som,det eneste de bruker tiden sin på er spise,sove og til nøds formere seg;)
Tre dager……………
Nå er det er tre dager siden de jobb relaterte oppgavene ble levert min overordnete.I tre dager har jeg kvidd meg for å ta fatt på nok en oppgave,som skal være levert min overordnete innen en uke.
Og deretter har det vært tre dager der jeg ikke hatt ork til noe,som helst annet enn å tenke på alt jeg skulle gjort.
I tre dager har jeg ikke hatt flere krefter igjen til å kjempe med for å holde hode over vannet,i tre dager har jeg vært selvsentrert,og kun sett etter løsninger som kan gjøre livet mitt enklere,og hvordan jeg med minst mulig kraft skal kunne få orden på livet mitt,og på sikt kunne leve i det livet jeg ønsker meg.
I tre dager har jeg satt mine egne problemer til siden og prøvd å hjelpe andre,og i tre dager har jeg ikke kommet noen vei med å finne en løsning for andres problemer, i tre dager har jeg bare fått det verre selv,i tre dager har jeg følt meg maktesløs,i tre dager har jeg utslettet meg selv for at andre skal få det bedre.
I tre dager har jeg gitt opp og mistet troen på at jeg noen gang skal få det godt,og kunne leve i det livet jeg ønsker meg.
I tre dager har jeg kjent på at kjærlighet gjør vondt,og at trolig finnes det ikke en der ute for meg.
I tre dager har jeg kjent på uvissheten om hva fremtiden bringer,i tre dager har jeg letet etter løsninger på hva som kan føre til at jeg får det bedre,i tre dager har jeg kun funnet de enkleste,dårligste og mest kortsiktige løsningene.
I tre dager har jeg tenkt at her har jeg ikke mye å gjøre,i tre dager har jeg villet reise herifra.
I tre dager har jeg vurdert å søke akutt hjelp,i tre dager har jeg talt dagene til jeg skal til psykologen igjen,og nå er det tre dager igjen så skal jeg dit.
Om tre dager får jeg vite på hva jeg burde gjort med disse tre dagene,og om tre dager vet jeg litt mer om hva fremtiden bringer,om tre dager da er kanskje alt bedre……………..
Det er en ende på alt!
Det eneste sikre her i livet er at er man først blitt født,så må man dø også.Noen dør ung og noen dør gammel,noen for tidlig andre for sent.Hva man gjør med det livet man har fått tildelt er opp til hvert enkelt menneske,selv om det til tider hadde vært best om noen andre kunne bestemme hva som skulle gjøres med livet man hadde fått tildelt.
Utallige ganger har jeg prøvd å “gi” bort livet mitt,til utallige forskjellige mennesker.Men ingen vil ha det!Skal tro hvorfor?Hmm,joda selvfølgelig vet jeg det,men jeg må jo hvertfall få lovt til å late som jeg ikke vet det;)Det er bare det at det virker som “alle” andre lever et slikt liv jeg ønsker meg,og siden de allerede har et liv som er harmonisk og stabilt må det jo bare være moro for dem å kunne bytte til mitt,om de skulle begynne å kjede seg med deres eget liv.Men,nei den tankegangen er de slett ikke enig i med.Joda,jeg vet også at på sikt vil jeg også få et harmonisk og stabilt liv,men det tar så lang tid og nå er jeg lei av å vente.Jeg har mye jeg må få ordnet oppi på grunn av min tidligere livsstil og jeg har så mye jeg må få stablisert før jeg har det livet jeg ønsker å leve i.En og en ting må taes av gangen for å få gjort noe i det hele tatt,ellers ender det opp med at ikke noe blir gjort i det hele tatt.Men det å gjøre en og en ting av gangen,og ikke alt på en gang er ikke noe jeg mestrer så godt,jeg vil gjøre alt på en gang og få orden på alt nå!Så fort som mulig skulle alt vært gjort og aller helst for lenge siden.
Jeg har funnet mange kreative løsninger på det å få gjort alt på en gang og ikke en og ting av gangen,men problemet med kreative løsninger er at de som regel ikke lar seg gjennomføre,selv om det er innmari smarte løsninger.Jeg har funnet ut det at jeg vil bruke minst like lang tid på å få utført de kreative løsningene mine,som det vil ta meg å ta tiden til hjelp og ordne oppi en og en ting av gangen.For det utstyret jeg trenger til å få gjennomført mine utrolig smarte og kreative løsninger finnes ikke,så altså må jeg først finne opp utstyret,lage det,prøve det ut og få det til å fungere,for så å ta pantent på det.Noe som altså vil ta lang tid og mye arbeid å få gjort,men sett på en annen side om jeg skulle få dette utstyret til å fungere ville jeg blitt rik og gjort livet til mange andre mennesker mye enklere.Men for tiden,velger jeg å ta i bruk de mer realstiske løsningene mine og ta en og ting av gangen.Men skulle jeg noen gang bli arbeids ledig,da skal jeg sette i gang med å finne opp og lage det utstyret jeg trenger til å få gjennomført mine kreative og utrolig smarte løsninger!;)
Og hva er det som i dag får meg til å sitte her å tenke disse tankene?Jo,det er de jobb relaterte oppgavene,som enda ikke er levert.Men det er faktisk bare fin pussen som gjenstår på de nå,vel jeg skulle gjerne pusset enda lenger på dem,men har insett at om jeg skal få levert de inn før jeg er ferdig på denne læreplassen og skal over på et nytt sted,så må jeg lever de inn selv om jeg ikke er 100% fornøyd.Jeg har jo hele livet mitt foran meg,så den aller siste fin pussen for jeg ta med tiden,for på mandag da leverer jeg inn oppgavene uansett om de er ferdig eller ikke.Og dette på grunn av Storm kommer hjem på tirsdag og da skal tiden brukes med han:D
Alt kommer til sin ende,og det går mot lysere tider i livet mitt,og jeg ser lyset i andre enden av tunnelen,så nå håper jeg bare på at det ikke er fra motgående tog!;)
Alt har blitt gjort,NÅ!
Men enda er ikke oppgavene levert:(
Alt annet er blitt prioritert,og når jeg da bort prioritere noe,setter jeg med ned med oppgavene,og har alt klart i hode om hvordan det skal skrives.Men når jeg endelig har fått på pcen og funnet frem oppgaven,så er alt jeg hadde så klart inne i hode,VEKKE!Og ikke et ord blir skrevet,det hele ender med at jeg sitter der og føler meg komplett inkompentent.Etter en stund innser jeg at jeg bare må legge vekk oppgaven og slå av pcen.Men når oppgaven er lagt bort,og pcen slått av,så BANG!,da er alt jeg burde skrevet tilbake også er det på igjen med pcen,og samme prosedyre som sist blir gjentatt.Etter en uke tid med gjentakelse av samme prosedyre,har jeg insett at jeg faktisk må la oppgavene ligge,og bare håpe på at jeg for gjort dem i løpet av et par ukers tid.
Jaja,alt her i verden kan jo heller ikke gjøres samtidig,så jeg får heller få gjort noen av de andre “veldig viktige” tingene jeg har bort prioritert for å få tid til oppgaven.Og har jeg ikke noe annet å gjøre skal jeg alltids finne noe å få gjort.
Alt må gjøres,NÅ!
Nå jeg får beskjed om at jeg har fått til delt en arbeids oppgave,som gjerne inneholder en utfordring også.Tar jeg villig imot den og lover å få den utført,men om jeg ikke samtidig blir gitt en tidsfrist da kan det ta sin tid.Og blir jeg gitt en tidsfrist,så får jeg alltid så mye mer “viktige” ting å gjøre at det er så vidt jeg får utført oppgaven før fristen er ute.Dagen før fristen er ute sitter jeg alltid å sliter meg i håret,forteller alle at dette rekker jeg absolute ikke innen fristen,selv om jeg vet hva som skal gjøres og uansett hvor enkelt det er å få gjort og uansett hvor kort tid jeg egentlig bruker på å få utført arbeidsgaven om jeg bare setter i gang med å begynne.Uansett når,hvor og hva oppgaven skal inneholde,så gjentar den samme prosedyren seg hver gang det er noe jeg skal få gjort innefor en tidsfrist.Men som tidligere nevnt så får jeg heller ikke gjort det om jeg ikke har en tidsfrist å forholde meg til.
Så hva er det nå som skulle vært gjort?Siden jeg er høyt og lavt,rydder,støvsuger,vasker gulv og tørker støv på alle mulige steder støv kan legge seg,vasker klær og bretter dem pent sammen,sorterer ting og pakker flyttelass,tar oppvasken med et smil,likså går jeg tur med bosspannene(dra dem dit bossbilen kommer for å tømme dem),til om med det å tømme kattedoen er en fornøyelse(noe som vanligvis fører til en serie med brekkninger og jeg er alltid i nærheten av å spy), samler,sorterer,og setter alt av papirer inni perm etter dato og ut ifra hvem de er fra og hva de gjelder,kopierer og sender deretter flere av dem til kreditorer som for lenge siden har bedt om dem,i tilegg har jeg skrevet utallige lister over hva,som må gjøres når og hvor,hvem som må kontaktes og hvorfor,ting som må repareres eller gjøres ferdig,innkjøp som skal gjøres når og hvor,ting som skal fortelles Storm,jeg har til om med laget et budsjett over hvordan trygden min skal brukes,når den en gang kommer,også listen over hvem som skal få julegaver er klar og kanskje noen av gavene allerede er bestilt,i tillegg har jeg handlet for første gang på internett,og sist,men ikke minst så her jeg brukt mye tid på bloggen min,for det har aldri vært så viktig som akkurat nå å holde den oppdatert og redigert.
Og hva er det som er grunnen til at de tidligere nevnte tingene må gjøres nå?Jo,jeg har flere arbeidsrealterte oppgaver som MÅ leveres i MORGEN.Den ene skulle faktisk vært levert inn for en måned siden,men siden hun som skulle ha den var på ferie,tenkte jeg å bruke litt ekstra tid på å få den gjort på ordentligvis og mye mer grundig enn hva hun har bedt om.Og plutselig var to-tre uker godt,for har jeg først fått en god ide,så skal den gjennomføres til punkt og prikke,jeg er til de grader perfeksjonist når det gjelder ting andre har bedt meg om å gjøre.
Jeg begynner nå å kjenne på at jeg virkelig burde gå i gang med disse arbeidrelaterte oppgavene,men enda er ikke tiden knapp nok til at jeg faktisk greier sette meg ned å få dem unnagjort.Og dessuten har jeg flere “veldig viktige” ting å få gjort før jeg kan ta fatt på de “mindre viktige” arbeidrelaterte oppgavene.
Mitt store spørsmål nå er:-Hvorfor i all verden er det sånn at jeg alltid gjør stikk motsatt av hva jeg burde gjøre?Jeg tar fatt på de minst viktige tingene først som er uten tidsfrist,og som ikke har blitt gjort på lenge,enda så lang tid jeg har hatt på å få dem gjort,også tar jeg fatt på det mest viktige og med en tidsfrist å holde,men sitter igjen med knappest mulig tid til dem.Selv om jeg så mange ganger har gjort akkurat det samme,sitter jeg fortsatt uten et svar på hvorfor tingene blir gjort i motsatt rekkefølge av hva de burde bli gjort.Er det noen som kan gi meg en forklaring på dette,så setter jeg pris på å få vite det:)
Mye godt har det også kommet ut av dette å gjøre ting motsatt av hvordan de burde bli gjort:-Jeg har fått gjort mye,som jeg lenge har tenkt på å gjøre og jeg har funnet ut at jeg jobber best under tidspress:D
